VMT
Stormbox er Pipelifes konsept for lokal overvannshåndtering med fordrøyning og/eller infiltrasjon av overvannet. Et lukket, underjordisk magasin av kassetter eller store rør er et sentralt element. Hensikten med lokal overvannshåndtering er å hindre oversvømmelser på grunn av et gammelt, utilstrekkelig rørledningsnett og å redusere flomskader. Området kan være både stort og smått - fra en enkelt enebolig til store, gjenbygde arealer.
Stormbox II kassettmagasin er svært robust, har 95,5 % kapasitetsutnyttelse og har mer enn 50 års levetid. Stormbox-kassettmagasiner er enkle å bygge - helt uten klips og stablepinner. De er også enkle å inspisere og drifte. Ved å sammenstille data fra sensorer som måler nedbør, fylling i magasinet, temperaturer m.m. får vi kunnskap om magasinets funksjon og får en beskjed når noe er unormalt.
Utløpet strupes slik at vannet fordrøyes og/eller infiltreres i grunnen. Denne strupingen gjøres som regel i en egen kum på utløpssiden av magasinet. Magasinet kan også inspiseres og spyles fra denne kummen – i tillegg til fra adkomstpunkter på selve magasinet.
Alternativt kan magasinene bygges av rør. Våre Pragma Infra rørmagasiner av DN/ID 1200 eller 1400 tilpasses ditt prosjekt.
Vannet ledes inn i magasinet ved hjelp av rør og kummer. Godt prosjekterte sandfangkummer, som tømmes jevnlig for sand og slam, er viktig for en god funksjon og fanger også en god del miljøgifter og mikroplast fra gater og veier. For å hindre utslipp av miljøgifter kan det være aktuelt med ytterligere rensing - også av regnvann.
Er grunnforholdene godt egnet, med grove masser som kan infiltrere vannet raskt, så kan alt vannet infiltreres. Er ikke det mulig, så kan vannet fordrøyes og en mindre del infiltreres. Er det for eksempel leire i grunnen, så er det uhyre vanskelig å infiltrere vann. Ved fordrøyning må man ha en innretning etter magasinet som slipper ut en begrenset mengde vann pr tidsenhet til et offentlig rørledningsnett. For små anlegg kan dette gjøres enkelt ved å slippe vannet inn på rørledningen via en innsnevring. I større anlegg kan det monteres en mer avansert innretning, som regulerer vannstrømmen, slik at utslippsmengden ikke er så påvirket av vannstanden i magasinet. Dermed kan magasinets størrelse optimeres. Store anlegg krever god kunnskap om lokale regnmønstre, overflatenes størrelse og beskaffenhet og grunnforholdene - og god prosjektering utført av eksperter.
Skal man ta hensyn til 100-årsregnet, som i dag opptrer hyppigere og hyppigere, må man bygge stort. Det er ofte ikke hensiktsmessig. Derfor dimensjoneres anleggene for et gjentagelsesintervall, hvor ofte man regner med at det kommer mer vann enn det magasinet er bygd for, som er kortere. Er konsekvensene ved flom store, så bruker man et lengre gjentagelsesintervall enn om konsekvensene er små. Uansett må man påregne at en dag vil det bli oversvømmelse. Hvor tar vannet veien da? Dette må også planlegges, slik at flomvannet ikke renner inn i bygninger eller sperrer/ødelegger viktig infrastruktur. Husk derfor alltid å legge til rette for alternative flomveier!